KAN’s Last Kiss !!!

Av: Cato Kristiansen og Lars Gøran Gustavsen

Réunion turneen var jo noe helt spesielt den var enorm , da mange av oss faktisk ikke hadde sett Kiss live med sminke og enda færre hadde sett original besetningen med Gene, Paul, Ace og Peter.
De spilte for utsolgte arenaer verden over og var ‘over the top’, noe de virkelig hadde fortjent etter så mange år som ”The Greatest band in the World”

Året er 2000, noen få år etter den gode nyheten med Kiss Reunion har bandet som er ‘Larger than Life’ annonsert sin ‘Farewell Tour’ etter 27 fantastiske år.

Det som overrasket mest var vel at Turneen ikke var planlagt ved å komme til
Europa ! ( noe som vi vet er under planlegging, men man skal ikke forvente for mye ) kunne man virkelig gå glipp av dette selv om det betydde at man måtte reise helt til USA ? Nei ! VI kunne ikke gå glipp av dette for alt i verden.
Vi bestemte oss for å reise over og få med oss konsertene i Indianapolis og Evansville. Ut ifra de reiseplanene som passet oss best var det mulig vi rakk 3 konserter men dette tok vi med forbehold, tross alt var det en lang reise fra Washington DC til Lexington, Kentucky . Men det viste seg at vi var godt foran tidsskjema og rakk frem til Rupp Arena i Lexington allerede rundt 12-13 tiden fredag 8 sept. Arenaen lå i samme bygg som Hyatt Hotell (midt i sentrum) hvor lobbyen skulle fungere som live radio hele ettermiddagen En lokal hard rock radio kjørte fullt show med Rock and Roll musikk og konkurranser.

Vi hadde planlagt litt før vi reiste over og hadde tatt kontakt med Kiss Management i USA og de hadde overrekt oss billetter til Indy og Evansville konsertene. Men idet vi ankom en dag tidligere måtte vi skaffe billetter til Lexington, og hvem andre en Tommy Thayer (Kiss turne manageren) kunne hjelpe oss her.

Etter en liten diskusjon med en sikkerhetsvakt slapp vi inn dvs.en av oss slapp inn i backstage, noen fordeler må man jo ha når man kommer den lange veien fra Norge. Lars tok den lange og triste veien backstage der Kiss skulle gjøre seg klar til dagens Kiss show. Og den første han fant var selvfølgelig Tommy. Han ønsket oss velkommen til USA og spurte hva vi lurte på.
Noen hadde allerede tipset han om at to fra Kiss Army Norway var på jakt etter han (Takk til de hyggelige damene som sa ifra for oss.) Traff også på en usminket Paul Stanley backstage, han hadde tydeligvis dårlig tid i det resten av bandet allerede hadde startet sminkingen, men tok selvfølgelig seg litt tid til en prat. Men som vi alle viste er det damene backstage som opptar Paul mest. Og woaw hvilke damer de tar backstage !!!!!!

Tommy derimot var litt mer tilgjengelig og var veldig imøtekommen med tanke på at vi hadde kommet denne lange veien så billetter var ikke noe problem. Vi ble overrakt billetter til 1St ROW !!!!!! 1 st rad i USA er ikke helt som første rad her hjemme i Europa disse plassene er tydligvis holdt av til ”super babes” og de som ”kjenner folk” eller bekjente av bandet. I USA er det satt ut stoler på gulvet og det er ordnede forhold, så vi hadde KONGE seter og god plass hele konserten , noen bilder ble det også med våre pocketkameraer.

Konserten var enorm, spesielt fra våre plasser vi kunne nesten ta på bandet og de pekte , smilte og fleipet med folk på de første radene hele tiden. Og ikke minst, der vi sto mellom ”babes” som til enhver anledning løftet på gensere og ristet og masserte de velformede formene sine. Og disse anledningene var det mange av. Og se åpnings låta mens de de kommer ned fra taket på plattformen var helt rått.

En av de tingene vi bemerket med en gang var at bandet hadde en annen spilleglede en hva de hadde hatt på de foregående turneene og låtene satt mye bedre og sånn som det svingte!!!

Da lyset ble slukket i Lexington var vi nær ved og få pustevansker , bak teppet som dekker scenen kunne vi se ting begynne og skje så smalt det og ned fra lysriggen kom gutta som guder åpenbarte de seg rett over hodene vår – røyken fosset frem fra alle kanter på scenen og fra riggen de ble heist ned ifra , trommepodiet ble senket ned samtidig . Scenarioet var som tatt ut av filmen ”The Independence Day” der Kiss kommer ned med en UFO lignende farkost. Vi hadde blitt invadert av Gudene av Rock and Roll. og gutta var i gang med ‘Detroit Rock City’ og publikum var i ekstase. Vi var så nær scenen at vi kunne kjenne trykket fra de enorme røk bombene og vi ble solbrent av flammene fra scenen.

Låtene satt som di skulle selv om det stort sett er samme settliste nå som tidligere med unntak av ‘I Love It Loud’, Heavens On Fire’, Lick It Up’ og Pauls solo nummer ‘I Still Love You’. Bandet var i kjempeform smilte og lo og fleipet både med publikum og seg imellom.

Vi får unngå og røpe for mange detaljer i og med at de etter all “sannsynlighet” vil gjeste Europa sent i år eller tidlig på nyåret. Men en ting er sikkert dette er noe av det bedre vi har sett.

Conseco Fieldhouse Arenaen i Indianapolis var vel den konserten som kanskje var minst energisk men for all del det var vel kun publikum som sviktet litt her , bandet viste seg fra sin beste side. Under konserten i Roberts Stadium , Evansville sto det også et par vakre damer i front som stadig løftet t-shirten mot Paul og Gene og det tok etter verdt helt av når Paul og Gene tydelig viste att de ville se mer ‘boobs’ den ene etter den andre begynte og vise brystene det var helt vilt!!, under ‘Do You Love Me’ strakte Paul seg over publikum i front med mikrofonen og fikk noen damer litt lengre ut i sale til og synge på refrenget .

Som sitt solo nummer på alle konsertene fremførte Paul ‘I still love you’ alene på scenen noe som fungerte veldig bra , spesielt når han under instrumentalpartiet visker stedsnavnet til den byen han er ‘Evansville….Evansville…do you hear me’ Man fikk skikkelig gåsehud, og tårer i øynene ved å høre en sånn utrolig fin låt. Og vi følte og visste at sangen var rettet til alle Kiss fansen verden over. Kiss WE WILL ALWAYS LOVE YOU.

Bandet takket oss ærbødig for følget de har hatt i de nesten 30!! årene de
har vært på veien og Paul snakket om hvordan Kiss og Kiss Army hadde gjort alle musikk journalisters spådommer til skamme noe de er tydelig stolte av.

Ingen tvil om hva Kiss har betydd for mange av 70 og 80 åras ungdom. Da konsertene var over og lyset kom på stod folk litt paralyserte tilbake og viste ikke helt hva de hadde vært vitne til noen med tårer i øynene , noen ville ikke forlate arenaen , de bare måtte suge til seg de aller siste inntrykkene før de måtte stille innse at dette muligens var siste gang de var med på noe liknende. I Lexington stod en jente ved siden av oss og gråt under hele RARAN . Det var ikke bare henne som hadde tårevåte øyne når siste akkord døde ut og konfettien traff scenegulvet for aller siste gang. Stemningen rundt disse konsertene var spesiell, Ganske rart og forlate en Kiss konsert sammen med 10-12000 fans når alle går i sine egne tanker! The Kiss Army var selvfølgelig i ekstase men det var tydelig at ganske mange hadde innsett at dette kanskje var siste gangen de så The Demon , Starchild , Space Ace og The Cat på scenen sammen som Kiss.

Vi satte oss inn i bilen og startet på tilbaketuren , det var lenge stille i bilen før Lars sier ‘ja nå er det vel over , dette var vel våre siste Kiss konserter Cato ! , triste men tilfredse sitter vi i bilen på vei tilbake til Washington med Kiss ballader på cd spillern og håper at de kommer over til Europa før de sier stop for fy f**n så bra det var………
Disse konsertene var en fest og vil aldri bli glemt av noen av oss .

Jeg (CatoK) så min første Kiss konsert 13 Oktober 1980 i Drammenshallen som 15 åring! og kanskje så jeg min siste i Evansville 10. Sept 2000. har vært fan siden 1977 og takk og pris for at jeg valgte som jeg gjorde den gangen det valget tok meg med på en reise som skulle vare i hele 23 år!. En reise som inneholdt både gleder og tragedier (som når Eric Carr gikk bort), jeg har vært heldig men det er vel så mye det at jeg involvere meg og tok tjangser hele veien som gjorde det så spesielt.

Gleden av og kunne reise på alle turene , arrangere Convention’s , Expo’s , Kiss parties med mer eller mindre celebre gjester og å kunne treffe kissfans som du aldri har sett eller snakket med men likevel ‘kjenner’ er utrolig morsomt , Og ikke minst alle de som har blitt mine beste og gode venner.

Det og ha vært en del av dette er for meg helt enormt , jeg håper ikke samholdet fansen imellom ender med dette men at vi kan treffes under diverse parties og arrangement i fremtiden også. Kiss puben er jo en ting vi håper og kunne fortsette med men som sagt det krever jo interesse fra dere også, så lenge det kommer folk på puben tror jeg puben vil bestå.
CatoK

Jeg (lars G) fikk lov til å se min første kiss konsert i 1988 Donington Park , England. Men har vært fan siden 1979 da jeg spilte i mitt første og siste Kiss coverband.

Men spesielt de siste 10 årene har fylt meg med mange gleder, jeg har fått oppleve mer en jeg noen gang kunne drømme om. Truffet Kiss utallige ganger både med og uten sminke, snakket med alle Kiss medlemene opp igjennom tiden (kun 2 unntak).

Vært med på å arrangere Kiss expos, convention, pub, intervjuer, backstage, pressekonferanser osv. Og har sett Kiss i sitt eget hjemland 2 ganger. Holdt kontakten med tidligere Kiss medlemmer og andre i Kiss familien. Men det som har gjort dette til noe å bygge videre på er alle gode venner og alle beskjente man har fått igjennom denne tiden. De er uerstattelige!!!
Lars GG

TAKK ALLE SAMMEN, VI SEES PÅ VERDENS ENESTE KISSPUB.
”THE PUB OFF 1000 FACES”

The Legend MUST Live On…..KISS FOREVER……………………………

Takk til Doc McGee, Melissa Madden(McGee) , Tommy Thayer og Bruce Kulick.

Leave a Reply