Reisebrev fra Kiss nasjonen

Av Lars Gøran Gustavsen

”You wanted the best, you got he best the hardest band in the world KISS”. Bombene går av og 1977 hitten “Love Gun” øser ut av de gigantiske høytalerne. Så står jeg der igjen for 4 gang på 5 dager. Fremst foran scenen, med blikket mot verdens største rocke ikoner. Igjen er KISS på turne i USA og 1000 vis av fans er samlet for å hylle sine helter denne kvelden.

Så var jeg på vei over til Statene for tredje gang for å se KISS.

Etter å ha overværet 26 konserter fra 1988 og frem til i nå, var det allikevel med like stor spenning jeg skulle runde min 30. konsert. Konserter i Milwaukee, Chicago, Columbus og Cinncinatti var allerede bestemt før avreise.

Noen dager før reisen til USA ble jeg kontaktet av KISS trommeslager Eric Singer som ønsket meg god tur over og ba meg kontakte han per telefon ved ankomst, slik at vi kunne treffes.

Jeg ankom Chicago etter en 14 timers reise over Atlanterhavet. Og ferden bar videre til Milwaukee med bil, som for øvrig var der den første KISS konserten på denne turen.
Den første dagen i Milwaukee ble ganske amputert da jetleggen måtte ut av kroppen, så jeg ble kjørende rundt i Milwaukee for å se meg omkring. Byen for øvrig var på størrelsen av Oslo, så det var en forholdsvis lett by å bli kjent i. Fikk meg også en tur bort til arenaen for å få litt av den Kiss følelsen.
Da sightseeingen var unnagjort måtte sengen bli neste stoppe sted da jeg var meget sliten etter en lang dag med reise.
Dagen etter ringte jeg Eric Singer for å melde min ankomst til USA, han kunne fortelle de hadde startet bussreisen fra Chicago til Milwaukee og at de regnet med å ankomme arenaen om omkring 2 timer. Eric beklaget at tiden var knapp for et treff denne dagen, men at jeg skulle ringe han om et par timer, slik at han kunne skaffe meg billetter til kveldens konsert. Eric kunne også fortelle at KISS ble boende i Chicago deler av perioden de hadde konserter rundt Lake Michigan. Utover det skulle de fly med den private jetten som var stasjonert på flyplassen inntill videre.

Da jeg ankom konsert arenaen 2 timer senere var flere fans allerede i lang kø og konserten var nær utsolgt.
I det jeg så turnebussen ankomme tok jeg en telefon til Erics mobil og fikk kontakt. Han ba meg ta en tur ned mot backstage området der 14 store lastebiler med sceneutstyr var losset av til dagens konsert og han ville ha med en billett til dagen show.
Noen minutter senere var mitt treff med Eric et faktum. Til min overraskelse hadde han ikke bare med seg billett til dagens show, som for øvrig også var første reds billetter, men også et Kiss VIP laminat pass hvor navnet mitt var printet inn. VIP passet gjorde det mulig for meg å bevege meg fritt på hele konsert området og tilgang til alle fasiliteter på backstage området.
Eric ba meg parkere bilen og bli med backstage for en kort lydsjekk med bandet, noe jeg med glede gjorde i håp om å treffe resten av gjengen i bandet.

Dessverre var ikke hele bandet til lydsjekk denne ettermiddagen, men både Eric og Tommy Thayer overvar litt av lydsjekken. Jeg ble senere guidet litt rundt anlegget og småhilste på flere av de som jobbet rundt bandet. Bl.a Joey som var Eric’s tromme teknikker. Men tiden var knapp for Eric, han måtte stikke av for å sminke seg til kveldens konsert. Så jeg måtte ta vare på meg selv fra nå av.

Poison som var som kjent forband for KISS på denne turneen. De overrasket meg stort med sin spilleglede og en vokalist Bret Michaels og gitarist CC Deville i storslag. Etter rundt en 45 minutters show som var i det store og hele et Greatest Poison hits show, var Poison ferdig.

Kiss entret scenen 20 minutter senere og leverte en solid konsert, slik som forventet. En utrolig herlig opplevelse både for øyet og ørene. Låter som War Machine, Unholy, Makin Love, I stole your love, Got to choose og God gave…,var nå en del av settet. Dette var låter som ikke har blitt spilt på mange år, og så bra som det låt. Scenen var Kiss verdig med mange nye effekter, flere videoskjermer var integrert i høytalerne på scenen. Fyrverkeriene var ikke spart på og bombene smalt høyere en noen gang. Noe man kunne se på Gene’s ansikt utrykk for hver bombe som smalt av. En Paul Stanley som fløy ut blant publikum under ” I was made for lovin’ you ” og en Gene Simmons som overøset seg selv i blod under låten ”Unholy”.
Etter 2 timers fryd ble konserten avsluttet med et hav av konfetti og røyk som resulterte i at man druknet i papir.
Etter konserten ble jeg hengende backstage sammen med andre fans som hadde fått dags pass i håp for en liten Kiss treff. Men dagen min var så langt blitt så lang at jeg følte det var på tide å komme seg tilbake til hotellet. Men det var jo en opplevelse i seg selv å se måten scenen ble ryddet ned.

Turen ned mot Chicago var det nok enklest å ta på Interstate, men for opplevelsens skyld ble jeg kjørende ned langs Lake Michigan. Må jo oppleve litt av Chicagos forsteder langs kysten, noe som var en flott opplevelse. Med mange småbyer langs hele kysten.

Chicago. Amerikas tredje største by! Hva kan jeg si? WOAH for en by!!
Min ankomst ble litt brutal. Med sine omtrent 3 millioner innbyggere i byen og rundt 8 millioner totalt med forsteder Har byen utrolig store bygninger og mange gater, som går i alle retninger. Men jeg hev meg i det og kjørte direkte inn til Downtown. Er man på tur må man få med seg det man kan, så hvorfor tvile… Men allikevel til min overraskelse var det veldig lett å guide seg selv rundt i byen. Alle gatene er bygd opp med vertikale og horisontale veier gjennom hele byen, så det var forholdtvis lett å finne frem. Men man skal vite at byen er stor, VELDIG STOR.
I dag var det ingen Kiss konsert så jeg melde min ankomst til Eric per telefon og han kunne fortelle at de overnattet på en av byens beste hotell. Ritz Carlton som var midt i Downtown og med oversikt over Lake Michigan.
Jeg fortalte om min lille ”bysjokk” opplevelse og han fortalte gledelig om byen og dens severdigheter. Eric kunne videre fortelle at området bestod av 3 store innsjøer og at Cleveland var der han vokste opp, bare noen timer unna.
Etter en leksjon i Chicago’s og Ohio’s geografi ba Eric meg ta en tur over og vi kunne ta en matbit. Etter et par timers kjøring frem og tilbake i byens enormt mange gater fant jeg mirakelløst hotellet. Prestasjonen, må sies å være formidabel da jeg ikke hadde noen form for adresse til hotellet eller noe kart over byen. Alt jeg viste var at hotellet lå i Downtown, og det var det Eric viste også.
Eric ba meg komme opp på rom 1907 som var en av hotellets mange suiter med sine 4 rom og en entre på størrelse av et vanlig hotellrom. Eric lurte på hvor jeg ble av kvelden før, da han hadde sett etter meg. Han hadde tatt vare på konsertkveldens trommestikker og et gitarplekter til meg.
Etter en times prat frem og tilbake tok vi oss en tur ned til byens mange butikker for en liten matbit og en kaffe. På veien ned fra hotellet via resepsjonen fikk jeg hilse på Paco som var turnemanager for denne turneen. Han var på vei ut for a spille golf med Doc Mcgee.
Men Eric hadde tydeligvis et mål for øyet ” armbåndsur shopping”, Etter et par telefoner til KISS manager Doc McGee, var adressen til en av byens beste Bentley forhandler i boks. Butikken solgte ikke bare flotte biler som Porcher, Lamburginier og Merchedeser, men også klokker.
Jeg har aldri i mitt liv vært med på lignede shopping. Eric kan virkelig sitt om klokker og han spurte villig i vei den flotte damen bak disken om alt. Alle klokker ble testet, spurt om, testet igjen og prutet på.

Etter 2 timer i Bentley butikken der klokkene var priset fra 3000 dollar og opp til 65000 dollar gikk vi derifra tomhendte, med unntak av en Bentley bag til 110 dollar som Eric kjøpte.
Men shoppingen var ikke over. Ferden gikk videre til neste klokkebutikk.
Eric hadde vært i denne butikken 2 år tidligere med Alice Cooper, og han ble i gjenkjent av butikkens eier.
En av butikkens utstilte klokker hadde Eric fått en bra deal på forrige gang han var innom. Og etter en times diskusjon om pris og kvalitet ble klokken omsider kjøpt for den nette sum av 3150 dollar.

Etter en lang dag i byens gater bar ferden tilbake på hotellet der vi ble sittende å prate en liten stund. Jeg bestemte meg for å takke for meg og la ferden gå videre til et noen mindre fancy hotell for overnatting. Eric takket for et hyggelig samvær og kunne fortelle at hele bandet skulle ut å spise sammen senere på kvelden.

Fredag var det konsert igjen og Chicago — Tweeter center stod på plakaten. Det var også dagen da jeg skulle treffe mine andre amerikanske venner, Keith og Steve fra Indianapolis. De ble plukket opp på Midway Airport etter 1 times forsinkelse pga av enormt vannfall. Regn i statene er ikke som regn hjemme skal man vite.
Uansett, etter jeg plukket opp gutta bar ferden direkte til Chicago – Tweeter center.
Ved ankomst fikk vi parkert bilen ved en VIP parkering og sendt direkte backstage.
Vi var sultne så vi gikk direkte til catering der mat ble servert. De hadde alt fra gryter, flere retter og ikke minst flotte kaker og paier. Mange kaker til Gene Simmons store fornøyelse, da dette som dere vet er hans livrett. Vi satte oss ned og Eric kom inn og satte seg sammen ved oss. Gene og Paul var også en snartur innom og hilste på, men tok med seg maten og forsvant til påkledningsrommet.

Etter forrige turne ble det bestemt at kun de som kunne hoste opp 7000,- kroner fikk treffe KISS backstage med full sminke. Dette for å gjøre en KISS treff til noe eksklusivt. For denne summen fikk de treffe Kiss og få tatt bilde sammen med hele besetningen. Første rads billetter og en t-skjorte fulgte også med billetten.
Men med et VIP-pass, slik jeg hadde fått tildelt, kunne man ikke få tatt et bilde sammen med bandet med sminke, men første rads billetter hadde jeg jo fått av Eric.
Meet and greet denne kvelden var det omtrent 25 personer som overvar og vi ble sittende litt i bakgrunnen og overvar deler av den på avstand. Det var Doc mcgee som holdt showet i gang og alle fikk tatt et bilde sammen med bandet og autografer ble skrevet. Det var nok en stor opplevelse for de oppmøtte.
Når meet and greet var over gikk Kiss tilbake til garderoben og pyntet på sminken, vi fikk et lite blikk av garderoben bak Supermann gardinen. Sminkeutstyr, speil, Paul og Gens’s ”parykker” osv.
Kveldens konsert var mye lik dagen før, med unntak av at de hadde byttet ut ”I stole your love” med ”Psycho Circus”. Eric kunne fortelle at det var et demokratisk valg av låter , men Paul satte settet i sammen. Og de hadde byttet om settet opptil flere ganger på turneen.
Etter konserten ventet vi utenfor garderoben og all 4 stoppet opp for en kort prat før de forsvant i bilen som kjørt tilbake til hotellet. Fikk der en skikkelig prat med Tommy også, som var en utrolig hyggelig men litt beskjeden fyr.

Columbus tok oss 6 timers kjøring fra Chicago. Vi våknet noe sent denne dagen så reisen ned ble noe slitsom for oss alle. Men etter en lang biltur var vi på plass.

Konserten på Germaine Amp. denne kvelden var som dagen før: ingen forandring. Men som ventet fantastisk allikevel.
Etter turens 3 konsert ble vi hengende igjen backstage, Denne kvelden kom alle ut og de tok god tid til en prat med oss alle. Mr. Simmons var i sitt vanlige jente humør denne kvelden og jentene var villige med. 90% av alle der var blonde damer med silikonlagede kropper til Gene’s store glede. Der var det best å ikke forstyrre.
Paul var som vanlig veldig hyggelig og Tommy var også i godt humør. Det var vel denne kvelden jeg fikk virkelig hils skikkelig på gutta. Eric introduserte meg til Paul og fortalte at jeg var en venn av Eric og var på ferie i USA i 10 dager. Paul syntes det var fantastisk at jeg hadde muligheten til å ta turen over og kunne fortelle at hans tidligere jentevenn var fra Oslo, Wenche Steen. Paul spurte hvor lenge jeg ville bli i USA og var oppriktig opptatt at jeg hadde det bra, at jeg hadde billetter til neste dags show osv. Paul kunne fortelle at han virkelig ønsket seg en tur til Norge igjen. Men jeg viste at dette ikke kom til å skje allikevel. Jeg ble nemlig fortalt av sikre kilder at en Kiss turne i Europa var spikret og alle var klare for reisen over. Men Paul hadde skrinlagt det hele fordi hans usikkerhet ovenfor terroren og hele 11. september marerittet.
Da Kiss var på vei ut i bilen sendte jeg Eric en takk og spurte pent om han kunne ta med seg turne programmet mitt og få det signert på turen tilbake til hotellet. Syntes egenlig det var litt flaut å gå rundt å spørre etter autografer i en sånn setting. Men det var jo en nødvendighet å få turne programmet signert i løpet av turen over. Men Eric, intensiv som han er, syntes det var en bedre ide å få de der og da, noe jeg ikke syntes var på sin plass. Men Eric tok ansvar.
Så han gikk rundt og samlet opp autografer fra alle sammen for meg. Idet Gene var på vei ut, ropte Eric han tilbake og fortalte at Kiss Army Norway var her og han måtte signere turne programmet mitt før han forsvant . Doc Mcgee måtte også til pers. Jeg hadde tidligere spurt Eric om det var mulighet for et bilde med bandet i løpet av min tur her nede, noe han ba meg kontakte Doc Mc Gee om. Han var sjefen og dette måtte gjøres utenom Meet and Greet. Forståelig nok. Igjen overrasket Eric meg og spurte Doc der og da om det var greit at jeg kunne få tatt et bilde med bandet i morgen med full make up. Han svarte til min overraskelse ja til dette. Selv etter 100 autografer fra før av og flere treff tidligere var dette en bra suvenir å ha med seg hjem. Hva kan man si: Man takker og bukker for sånt.

Så var vi på veien igjen mot Cincinnatti, der vi overnattet i Dayton som ligger omtrent en time fra Cinncinatti. Og vi var trøtte!!

Dagen etter ankom vi Riverbend Music center i Cinncinatti i god tid før konserten. Idet vi var på vei mot backstage så jeg at Paul Stanley hadde gått på scenen for soundcheck. Dette kunne jeg ikke gå glipp av.

Et par av mine gamle venner Mike, Al og Russell fra NY var allerede der sammen med support bandet Zo2. De hadde ønskekonsert med Paul. Flere av bandets tidligere låter ble spilt, låter som ”All american man”, Mr.Speed”, ”The Oath”, ” Exciter” og flere låter med The Who og Led Zeppelin. Jeg tok frem foto apparatet og prøvde å være diskret med det, men Paul så kameraet og ba meg pent legge det ned. Fotografering på scenen uten sminke var ikke tillatt. Noe jeg selvfølgelig respekterte. I det Paul spurte om det var flere ønsker kunne jeg ikke dy meg og ba om ”C’um on and love me!”, som for øvrig er en av mine største favoritter. Paul kommentert med et smil rundt munnen at jeg hadde allerede fått gratis billett, så jeg burde sitte i ro.
Men de satte i gang og spilte HELE låten. Det låt så bra!!
Også ZO2 bassist fikk en liten drøm oppfylt da Gene ikke overvar soundchecken trengte Paul en bassist og han fikk æren å spille med de. Du kunne se på hele fyren at dette var en opplevelse han ikke kom til å glemme hele sitt liv.

Etter en times jamming var soundcheck og morroa over.

I det Poison gikk av scenen var det klart for min lille personlige Meet and Greet. Fans hadde betalt dyrt for et treff med Kiss så jeg fikk overvære dette rett utenfor KISS garderoben. Nå var tiden dyrbar.
Vakter stod i giv akt og alt virket som Fort Worth før indianerne angrep for flere tiår siden.
Men på veien møtte jeg på Eric som var fullt påkled og klar for meet and greet. Han ba meg følge etter. Plutselig sto alle der med full sminke og klar for scenen. Eric introduserte meg igjen og sa at jeg trengte et bilde av dem sammen med meg. Doc Mcgee tok bildet eller rettere sagt 2 bilder for sikkerhet skyld. Eric spurte om jeg hadde tatt et bilde med Doc noe jeg ikke hadde så han måtte til pers også.
Etter denne korte, men utrolige spesielle opplevelsen, ble jeg eskortert ut bland de andre publikummerne.
Etter konserten ventet vi igjen ved Vanen som skulle frakte Kiss til deres personlig Jet. Vi hadde fått med oss at Kiss skulle bare pakke sammen å reise av gårde i all hast, noe Gene også gjorde. Han hadde kun på seg en svart Kiss morgenkåpe og full regalia med sminke og alt og forvant inn i bilen der hans personlige ”blowjober” satt.. Resten av gjengen kom 15 minutter senere ferdig dusjet. De viste at i dag var min siste dag i USA så de ble igjen for å si farvel.
Jeg fikk takket Eric for alt og han takket også for at jeg kunne ta turen over. Han ønsket meg god tur hjem og ba meg hilse alle kjente og familie.

Dagen etter var det klart for hjemreise, så jeg, Keith og Steve gikk på en skikkelig Texas restaurant og spiste biff og annet snadder til det rant ut av ørene våre. Det ble også tid til shopping på en av de lokale mall’ene der nede.

Dagen etter besøkte jeg Rich som jeg ble kjent med på min forrige tur til Danmark der Eric spilte med Alice Cooper. Han tok meg med på en lokal strippeklubb der damene ikke kunne sammenlignes med våre norske Assholparty strippere, men det var jo en morsom opplevelse allikevel.
Så bar ferden videre tilbake til Chicago der flyet ventet på veien hjem

Dette var turen man ikke glemmer med det første, og det var nok ikke den siste heller!!

Leave a Reply