Pressekonferanse Grand Hotel Oslo 1980

Kiss ‘Unmasked’ i Oslo

Av: Stig Robert Sanden – Ill: Nils/Eivind Arntsen/Diverse

Før noen får stilt et eneste spørsmål
Paul: Hvordan har dere det?
Gene: Halloooo!

Bandet blir så presentert av en konferanseleder, ”Paul Stanley, Eric Carr, Gene Simmons og Ace Frehley. De er deres fortelles det til de som er på pressekonferansen.
Bandet virker noe oppstemt, Ace sin karakteristiske latter bryter igjennom ved flere anledninger.

Det blir sagt at fotografering ikke er tillatt under pressekonferansen.

Det neste som skjedde var en overrekkelse av en award for 50.000 solgte album i Norge, der Paul Stanley spøkefullt påstår at han har kjøpt 10.000 enheter når representanten fra Polygram Norge forteller om salgstallene. Representanten fra Polygram håper at de får et fint opphold mens de er i Oslo, at de får en flott kveld og en ”helvetes” konsert, mens Gene flere ganger bryter inn for å takke. Til slutt håper representanten at de vil komme tilbake ved en senere anledning.

Så starter spørsmålene fra salen.

Spørsmål: Hvorfor er det så viktig at vi ikke kan ta bilder av dere (umaskert)?
Svar: Paul Stanley; Hvorfor er det så viktig at du gjør det? Svaret er så godt som spørsmålet! Gene bryter inn; du vet svaret på det spørsmålet. Du vil ha en/et ”fancy” tanke/svar. Grunnen er at vi tror på det vi gjør, vil konsentrer oss om vår opptreden på scenen, vi vil møte dere ansikt til ansikt men uten at dere vet hvordan vi ser ut. Vi har også et privatliv
Paul bryter inn; fansen liker mysteriet og mystikken, hvorfor drepe det overfor dem?

Spørsmål: Planla dere dette (make upen) fra starten?
Svar: Paul Stanley; ja, vi ønsket et sterk image og beholde det, enhver stjerne eller skuespiller ønsker å bli sett fra sin beste side, og dette forvarer vår sterke image. Det er hva publikum vil, det er det fansen vil.

Spørsmål: Ble dere inspirert av Alice Cooper?
Svar: Gene Simmons; delvis, de rocke band som kom før oss hadde en effekt på oss. Du kan ikke gjøre det du gjør uten å bli inspirert av de du lyttet til mens du vokste opp. Alice Cooper, The Beatles, Rolling Stones
Ace Frehley bryter inn; vi ble inspirert av dem, men vi blir også inspirert av det som skjer i dag.
Paul Stanley bryter inn; musikk forandrer seg hele tiden, så forhåpentligvis lytter du så du vet hva du er inspirert av. Jeg tror ikke inspirasjon bare kommer med et band.

Spørsmål: lytter dere til noe engelsk musikk?
Svar: Gene Simmons; all slags, noe spesielt? Jeg liker AC/DC og Van Halen, men de er ikke engelske. Det ene er amerikansk og den andre er australsk.
Paul Stanley bryter inn, mange av de banda som vi lytter til er de tidligere engelske banda. Det som skjer i musikken nå er interessant, det er fint, men jeg vet ikke hvor lenge det vil vare, det vil ha en påvirkning, men jeg er ikke vill etter den musikken som er nå. Jeg legger merke til andre heavy metall band, heavy metall har aldri riktig død ut.

Spørsmål: Hva med Sène i navnet som knyttes opp mot nazistene.
Svar: Paul Stanley; gjennom Europa, de siste fem årene, spesielt i Tyskland har vi prøvd å forklare at det er to jøder i bandet, så det ville være rart om vi skulle være nazister. Vi har ingen politisk meninger, vi er totalt upolitiske. Men for det tyske markedet har vi endret Sène, slik at vi ikke vil/kan knyttes opp mot nazister. Vi er et rock `n` roll party.

Spørsmål: Er showet mer viktig enn musikken?
Svar; flere bandmedlemmer svarer i kor, ”nei”, før Gene bryter igjennom, 50/50 (når du spiller live, legger Paul til). Når noe blir satt på trykk i avisen, er bilde like viktig som ordet. Dette går hånd i hånd
Paul Stanley; når du kjøper en plate, kjøper du musikk, når du går til et show vil du høre musikk men du vil også komme til å se noe. Noen av de beste banda, de som har vart lengst har ofte noe mer å tilby enn bare musikk.

Spørsmål: Har dere ved de siste albumene blitt mer moderate rockere?
Svar: Paul Stanley; svarer litt lattermildt, vi skal endre det snart.
Gene bryter inn; vårt neste album skal bli et hardrock album. Paul fortsetter; vi fant ut mens det siste albumet ble produsert at vi ble mer ”main stream” pop band, mer akseptert musikk. Det nye albumet som vi jobber med skal vi ha produksjonen selv. Tilbake til heavy metall, tilbake til det vi alltid har vært.

Spørsmål: På Destroyer albumet bruker dere et guttekor, hva fikk dere til å gjøre det?
Gene Simmons; produsenten
Ace Frehley; Bob Ezrin`s ide. Det var en god ide, jeg har ikke noe imot et guttekor.
Paul Stanley: jeg liker det albumet jeg tror at vi alle er glad i det albumet.
Ace bryter inn igjen, dette var noe vi ikke hadde gjort før, å vi kan ikke gjøre det samme om og om igjen på platene våre. Man må eksperimentere noe, gjøre noen forandringer, hvis ikke stivner man.
Paul bryter inn igjen, noe av ideen med å jobbe med en producer er ikke alltid at man skal være enig i det som skal gjøres, men ha trygghet i det de gjør. Nå er vi kommet til et punkt hvor vi har mer tro på oss selv enn noen andre i det vi gjør.

Spørsmål: Hvem andre har makt til å påvirke musikken slik produsenten har?
Gene bryter raskt inn, radio, radio kan påvirker mest.

Spørsmål stilleren fortsetter på litt gebrokkent engelsk, hva med presseomtale og plateselskaper?
Paul er raskt på banen å svarer, vi gjør dette for å være høflige imot pressen, vi gjør ikke dette for å overbevise pressen til å like oss eller mislike oss. Vi gjør dette får å svare på noen spørsmål. Hvis folk ikke liker oss så bryr vi oss ikke om det. Vi er bare her for de som liker oss. Vi drar ikke ut på turne for folk som ikke liker oss. Det eneste vi bryr oss om er de som liker oss. Å plateselskapene, de sender ut platene, det er deres jobb. De forteller ikke oss hvordan vi lager musikk og vi forteller ikke dem hvordan de skal få musikken ut.

Spørsmål: Hvor lang tid tar de å få på seg make up`n og kostymer.
Ace svarer nesten før spørsmålstilleren er ferdig, 1 time.
Eric Carr svarer leende, det tar meg noe lengre tid, men jeg begynner å bli raskere.

Spørsmål: (Klarer ikke å få tak i hva det spurt om)
Ace svarer veldig rolig uten noe form for latter denne gangen, KISS konseptet har blir utviklet av alle fire KISS medlemmene, det ble utviklet på loftet på 23`rd street i 1973. Paul bryter bekreftende inn, ”1973 ja” før Ace fortsetter. Vi hadde make up`n og kostymene. Paul bryter inn igjen, og utviklet logoen før Ace fortsetter. Jeg designet logoen og hvert medlem designet sin make up.
Paul Stanley kommer inn igjen, folk forstår ikke, spesielt pressen vil ha oss til å være en ”fabrikk” eller ”selskap”, vi er et rock `n` roll band. Før vi fikk hjelp av management eller plateselskapet likte vi lhvordan vi var på scenen. Som jeg sa vi hadde all ”moroa” allerede ved de to første albumene, vi hadde logoen med Sène som har skapt så mye diskusjon, så vi har alltid vært de som har bestemt hva dette skal inneholde. (litt fritt oversatt her for at det skal passe med norsken). Ideen om at folk med slips som sitter på et møte og forteller hva KISS skal gjøre videre stemmer ikke, det er vi som bestemmer hva KISS skal gjøre videre.

Spørsmål: (spørsmålet er noe grøtete, men det dreier seg om KISS ARMY)
Paul Stanley: Det er en fanklubb, fanklubber har eksistert i over 100 år. Uansett hva du kaller en fanklubb så er det bare en fanklubb. Det er en måte for fans å møtes å dyrke en felles interesse.
Ace Frehley, bryter inn, (noe usikker på hva som blir sagt, men jeg innbiller meg at det er som følger) mange av dem drives helt uavhengig, uten noen hjelp for oss.
Gene Simmons bryter inn, det gjorde den originale også i Amerika.
Ace fortsetter, de kalte seg KISS ARMY fordi mange radiostasjoner ikke ville spille vår musikk.
Paul fortsetter, det var ikke vi som hadde ideen om fanklubben, vi har alltid prøvd å gi publikum og fansen det de vil ha, men vanligvis lar vi dem fortelle oss hva de ønsker så responderer vi på det.
Gene bryter inn igjen, dere skulle intervjue disse to, de er presidentene i en svensk eller nederlandsk fanklubb, her bryter flere medlemmer inn å gir Gene korrekt info, ”Skandinavisk”. Gene fortsetter, de startet sin egen fanklubb, jeg hadde ikke sett nyhets brevene før vi kom hit første gang.
Paul bryter inn igjen, det er den typen support dedikasjon som gjør KISS til et så stort band. Folk støtter for det de vil, ikke fordi de er blitt fortalt at de skal gjøre det eller fordi det er hippt. Det som er så fint med KISS fans er at de ikke bryr seg om hva som er hippt. For mange mennesker er bekymret for hva som ”inn” og hva som er ”ut” hvert år, hva som er kult, hva som bra eller dårlig. En KISS fan bryr seg ikke om det. Han er muligens 1 av 5 ungdommer som er selvstendig tenkende, og det er hva vi ønsker
.
Spørsmål: Hvor stor kontroll har dere over andre ting som tegneserier osv?
Paul Stanley: Vi prøver nå å kutte ned på det der, fordi det ble for mye ”reklame eventyr” som vi led under, fordi andre folk fremmet seg selv ved å avlede fra det vi er som et band ved få ut en del produkter som automatisk ble mølje. Nå prøver vi kutte ned på alt dette. Vi er mer opptatt av å ha gitarene over skuldrene, toner og trommer enn i hvilken farge t-skjortene skal ha.
Gene Simmons fortsetter, den eneste grunnen til at merchandise selskapene startet i det heletatt var for å prøve å kontrollere kvaliteten produktene. Hvis du er en KISS fan kjøper du kanskje en KISS t-skjorte, da ønsker vi at det skal være en god t-skjorte. For hvis den er produsert av andre enn oss og du finner ut at dette ikke var en god skjorte kan du ikke gå tilbake til selger å si at du vil ha pengene tilbake. Så vi startet et eget selskap for å kontrollere kvaliteten på det som kom ut. Men det kommer ut uansett, noe Ace bekrefter.
Paul fortsetter, jeg tror at folk henger seg noe opp i det der, og i noen intervjuer er de mer interessert i dette enn hva som startet det hele som et band. Vi er her som et band ikke som et merchandise selskap.

Selv om presen lar KISS gutta prate uten større forstyrrelser starter to i pressekorpset å prate samtidig, den spør noe om KISS filmen, mens han som får svar på spørsmålet sitt ønsker svar på noe rundt soloalbumene.
Ace Frehley kommer raskt på banen, jeg tror det var veldig bra for gruppa fordi før det har vi gitt ut 5-6 album. Paul bryter inn, ”vi hadde gitt ut flere, 10”. Ace fortsetter, vi hadde turnert i 5 år med 2 album ut hvert år, så vi trengte å komme litt vekk fra hverandre.
Paul fortsetter, vi bruker så mye tid sammen, så det var viktig for hver og en av oss finne ut av hvor vi stod musikalsk. De fleste band får ikke den muligheten fordi de fleste banda er ikke sterke nok individuelt til å få ut album. Og for mange band er det et signal på at det går mot slutten for bandet. I dette tilfelle signaliserte det heller en ny begynnelse

Spørsmål: Hvordan føles det å være det nye medlemmet i KISS Eric Carr?
Her blir det mye latter og flere som prater i munnen på hverandre. Noen prater spøkefullt om Eric Carr`s soloalbum. Eric Carr får til slutt snakke i fred, mitt soloalbum vil komme ut til våren, men igjen blir det mye snakk fra de andre.

Dette overdøver også det neste spørsmålet fra salen, men det dreier seg Peter Criss og om hans solo album spilte en rolle for at han forsvant.
Paul Stanley, jeg er sikker på at det hadde noe å si, for når han fikk sjansen til å gjøre et soloalbum, er jeg sikker på at han hadde en bedre ide om hva han ville jeg musikalsk. Å når vi begynte som et band igjen så han at hans retning.

Paul Stanley, forskjellig fra vår, vi ville bli hardere, og hvis du lytter til Peter sitt album vil du se at hans retning var noe annet. Isteden for å skape en masse spenning, slik at folk ikke vil like hverandre var det best at han fortsatte i sin retning og vi i vår.
Gene Simmons legger til, han har også giftet seg på nytt, og det tar mye tid.
Ace Frehley fortsetter, han var også trøtt av å turnere, han vil bruke tiden sammen med sin nye kone, han kjøpte et nytt hjem i Connecticut.
Gene fortsetter, vi så Peter dagen før vi dro, jeg hadde et bursdagsselskap, alle var der, Eric og Peter og resten av bandet spillte sammen. Alt gikk kjempefint. Peter er veldig lykkelig, og han er fortsatt en partner.
Paul legger til, partner er et dårlig ord, familie er bedre. Partner er….
Ace avbryter med noe som kommer noe utydelig frem og avsluttes med en del mumling fra flere av bandmedlemmene.

Spørsmål: Suksess i Europa er det en langsom prosess eller skjer det plutselig som i USA.
Paul Stanley, i Europa tar det lengre tid, men det er forventet fordi bygde opp vår fan gruppe ved turnere kontinuerlig. Vi har ikke vært i Europa på 5 år, så det vi planlegger å gjøre nå er å avslutte denne turneen i kveld, så håper jeg og dra hjem å lage det neste albumet for så å reise til Australia for så å komme tilbake til Europa. Vi planlegger å bruke mer tid i Europa. Jeg tror at hvert 5 år blir litt lenge for våre fans, det er hva de sier.

Spørsmål: Har dere med dere alt utstyret til Europa som dere bruker i USA?
Paul Stanley, det er noe mindre, men showet er det samme. Det er størrelsen på hallene som gjør at vi minsker noe på utstyret. Men jeg er sikker på at det er det største noen her har sett.

Spørsmål: Hvordan kan dere ”toppe” showet? Blir det mumla fra en person, Paul skjønner ikke helt spørsmålet, så vedkommende mumler litt igjen før Paul svarer
Jeg tror frem til denne turneen at vi har følt at vi må gjøre showet ennå bedre, men etter denne turneen så tror jeg at vi bør tenke oss om igjen. Jeg tror ikke at å gjøre det større betyr det samme som å gjøre det bedre. Du kan komme til et punkt hvor det er stort nok. Så tar man det heller en annen retning. Live tror jeg at vi kan gjøre noe annet enn å ha flere bomber og etc.

Spørsmål: Live showet, symboliserer det noe eller er det bare noen ville ideer?
Gene Simmons svarer kjapt, bare noen ville ideer, til forsamlingens latter. Men Ace starter på noe men blir direkte avbrutt av Paul som ber ham å roe seg.

Neste spørsmål forsvinner i masse annet prat, men Gene svarer lattermildt, yahh med nesten like ”hes” stemme som Peter Criss, man går opp på scenen å ønsker å være ”bigger than life”, vi ønsker å gi mer enn hva andre band gjør. Det er grunnen til at vi bruker alle våre effekter.
Ace Frehley, mange mennesker sier at KISS holder på pga. pengene, at KISS er at verdens rikeste band, men vi taper sannsynligvis 70-50.000 dollar på denne turneen. Vi er ikke her for å tjene penger. Vi er her fordi vi ønsker å være her og for fansen. Med alle de menneskene vi har med oss for å lage dette showet og ta det ned igjen, trailere osv. så er kostnadene enorme. Men det er jo det største og beste rocke `n` roll showet som finnes.
Plutselig bryter Paul inn meget lattermild, hvis du (Ace) tar feil må du tilbake hit for å svare på flere spørsmål. Noe som ender opp i latter fra flere deltagere.

Spørsmål: Hvorfor heter det siste albumet UNMASKED, for dere er jo ikke umaskerte i det hele tatt?
Paul Stanley, fordi UNMASKED, fordi din forestilling om UNMASKED betyr fysisk, jeg tror at umaskering har andre aspekter, du kan umaskere en del av din personlighet, du kan umaskere deler av din smak for musikk, du kan umaskere at du har tillit til noen. Umaskering trenger nødvendigvis ikke ha noe hva man gjør fysisk.

Spørsmål: Coveret, var det bare lagd for moro skyld?
Paul Stanley, ja, NEI! Temaet er en reporter som forfølger oss som stadig vil at vi skulle ta av make up`n, UNMASKED, og hva vi til slutter sier er at det er ikke noe make up, det er ikke noe å ta av. Vi er hva vi er. Make up og kostymer gjør deg ikke til det du er, det kommer innenfra. Fordi du bruker et rosa skjerf gjør ikke det deg til en homse, ikke vet jeg, flirer Paul og resten av bandet.

Spørsmål: Tror du at det på tide, så ringer det en telefon som gjør det vanskelig å høre hva som blir sagt men det avsluttes med å demaskere bandet.
Paul Stanley, jeg tror det, jeg tror, det fortsetter å ringe å Paul sier, hvis det er til meg kan jeg tenke meg en sandwich med skinke. Jeg tror at det vi gjør gir alle sammen en viss frihet til å bli litt gale, slippe seg litt løs og slippe løs noen indre visjoner. Det som er så fint med fansen og en del av denne populasjonen er at de er ikke bekymret over hvordan man ser ut, de tror på seg selv og gjør det de føler. Alt vi sier til folk er, vær deg selv, ikke bekymre deg over hva dine venner sier, ikke bekymre deg over at det ikke ansees som kult at man står på en konsert, at det ikke ansees som kult å bruke høye hæler eller la håret vokse. Det du ønsker er moro.

Spørsmål: Har dette noe med å ”flykte”?
Gene og Paul samtidig, helt klart!
Paul fortsetter, det er mange kjedelig ting i verden som det er verdt å flykte i fra. Det er sundt. Det er lovlig legger Gene til. Det er det som holder oss oppe, fortsetter Paul. Det er det som holder deg oppe. Man må ”flykte” litt av og til fra en del ting.
Ace bryter inn, unnskyld Paul, hvorfor bruker unge stoff? Av og til blir de helt gale! De unge kommer til en KISS konsert upåvirket av noe stoff og er helt med fordi det er et kult show og inntar karakterene til deres superhelter!
Spørsmål stilleren stiller et tilleggsspørsmål som er noe uklart, men Ace svarer, absolutt.
Gene fortsetter, kom å se vårt show og fortell oss.
Ace fortsetter, min far lærte meg det!
Paul fortsetter, hva vi ønsker å budbringe er at du kanskje ikke kan se ut som oss, men det er ingenting som hindrer deg å føle som oss. Igjen er vi tilbake til klærne, klærne har ikke noe å gjøre med det. Du har kanskje ikke muligheten til å se ut som oss, men det er bare en fysisk manifestasjon av hva vi føler. Og alle kan føle det på den måten. Vi er bare heldige nok til å kunne kle oss på denne måten.

Spørsmål: Men har ikke dette mer med å skjule noe!
Paul, NEI.
Gene prøver å bryte igjennom men slipper ikke til.
Paul fortsetter, det er ikke å skjule noe. Det bringer faktisk en del av din personlig ut. Vi skjuler oss ikke bak maskene, jeg er kledd i hvit, dette er meg, dette er hva jeg føler. Jeg er ikke kledd som Eric. Jeg kan ikke være komfortabel i det, det er for lite og Gene bryter ut i latter.

Spørsmål: neste spørsmål klarer jeg ikke å tyde.
Paul Stanley, med andre ord, det du har på deg det er kanskje din favoritt skjorte, du føler deg ok når du har på den, denne skjorten er meg, den er komfortabel. Det er hva vi sier til publikum, vær deg selv, ha på deg det som gjør at du føler deg komfortabel. Tenk slik at det gjør deg komfortabel.

Spørsmål: Hva tenker du om at det er noen i publikum som prøver å være Paul Stanley
Paul, det er ok, for når jeg var yngre prøvde jeg også å være noen andre. Før du finner deg selv så prøver man å være noen andre.
Ace, alle barn har et idol, når jeg var yngre elsket jeg supermann og lynvingen (batman)
Paul fortsetter, jeg tror at de litt eldre fansen liker oss for musikken eller showet. De yngre fansen ser nok på oss som helter. Det tar litt tid, men man må identifisere seg med noen før man kan finne ut hvem du er. Du må finne ut hvordan du er før du finner ut hvem du er.
Gene, det ser ut for meg som om det er en del voksne her som ser forskjellige ut, men hvis man tar en titt på stereotype ting så er det noe med å bære dress og slips, det er et mønster for hvordan man skal kle seg, men det er ok, men du må bare finne ut hvem du er. Og ditt poeng med å gjemme seg bak make up er litt rart at kommer fra en kvinne. De har jo alltid brukt make up. Jeg tror ikke de gjemmer seg men bringer frem noe. Hvis du vil seksularisere din munn tar du på deg leppestift osv.
Paul, det er derfor vi aldri tenker på det som masker. Jeg mener at det ikke er noe skjule seg bak. Det er kanskje også hvorfor vi er de eneste som har suksess med å gjøre det vi gjør. For vi skjuler oss ikke bak masker, vi er KISS, vi er de fire gutta. Når andre band prøver å kopiere det vi gjør, fungerer det ikke fordi man må være seg selv. Ingen kan være bedre å være deg enn deg. Vi setter bare et eksempel men på samme tid er vi et rock `n` roll band.

Spørsmål: Jeg har hørt om en del reaksjoner fra foreldre i Amerika, hvordan reagerer du på det?
Paul, foreldre glemmer av og til at de var unge, det er trist. Jeg håper at jeg aldri glemmer når jeg blir 90 at jeg en gang var ung, for man skulle alltid vært ung. Det er gnisten som får oss til å gløde litt. (I bakgrunnen hører man en fornøyd Ace, den var faktisk veldig god)

Spørsmål: Noen mennesker reagerer kanskje på blodet som kommer ut av munnen!
Ace, du vet at det er ikke er blod!
Paul, noen er dumme!
Gene, når Elvis startet likte ikke foreldrene at han gjorde bevegelser med hoftene, når The Beatles startet likte dem ikke håret. Det er alltid noe!
Paul, og det betyr jo ingenting!
Ace, jeg tror jo mer foreldre misliker oss jo mer liker de unge det, fordi de unge ønsker å være litt rebell overfor sine foreldre, det er i menneskets natur.
Paul, vi er bare her for de menneskene som ønsker å høre på oss, ikke for de som ikke vil høre på oss. Så hvis noen foreldre er bekymret for de tingene de ikke burde vært bekymret for er det synd. Vi er ikke etter dem!

Spørsmål: Men det er noen elementer av vold i showet!
Gene og Paul svarer rolig samtidig, nei!
Gene fortsetter, det er mye mer vold i avisene enn i vårt show.
Paul, jeg tror når man bruker livet i en stol å ser på dette kan det vi gjør på scenen kanskje se voldelig ut. Men det vi gjør på scenen er ”high energy”, ganske eksplosivt sammenlignet med dette som er så passivt, det er nesten dødt. Når mennesker lever slike liv å sitter hjemme og ser at ungene går ut å har det kult, virker det skremmende og voldelig. Det er ikke noe vold i det vi gjør, det er bare moro.
Ace slenger inn, det er ikke noe vold.
Gene, ingen blir noensinne skadet og det er vel noe av meningen med vold!

En person forteller at det bare er noen få spørsmål igjen.

Spørsmål: Fantaserer dere bare, jeg tenker på Marwel utgivelsene!
Paul, tegneseriene var noe sekundært, det var som en utvekst.
Ace kommer inn med en utydelig kommentar før Paul fortsetter. Den var basert på oss på den måten at det var en fysisk likhet, ellers har det ikke noe med oss å gjøre. Tegneserien tok ikke engang hensyn til at vi spiller eller er et band. Det er en tegneserie om superhelter. Vi er ikke superhelter på den måten, vi er et rockeband eller supergruppe. En gruppe som veldig mange liker og ser opp til. Vi ser ikke igjennom bygninger eller bøyer stålbjelker eller noe. Vi er noen fyrer som deg.

Spørsmål: Men likte du det ikke?
Gene, jo, klart det!
Paul, men det betyr ikke nødvendigvis at det er oss!

Spørsmål: Var det ikke lagd en film også?
Paul svarer meget kort, jo det var en film med oss.

Spørsmål: Hva het den?
Paul, den het ”KISS meets the phantom”.

Spørsmål: Planlegger dere å fortsette med det
Paul, nei. Vi planlegger å fortsette med å spille musikk, for øyeblikket. Vi planlegger å gjøre det vi gjorde i utgangspunktet å det var å spille musikk. Det finnes alltid muligheter og tilbud fra folk til å gjøre ting som kanskje ikke har så mye relevans og verdi, men vi ga noe av det en sjanse. Når det gjaldt filmen, så trodde vi at vi skulle ha mer kontroll over den enn det skulle vise seg at vi fikk. Men vi likte det og det ser ut som en del fans også liker den, å det er det som teller.

Spørsmål: Noen tjener penger på å lage et flott show, hva er deres mening om hvorfor dere selger plater?
Gene og Paul svarer samtidig, de liker musikken.
Gene fortsetter, du får ikke et show ved å kjøpe en plate, den eksploderer ikke når du legger den på platespilleren. Så flires det noe i salen av kommentaren. Gene fortsetter, den spiller musikk, du hører sanger. Hvis du liker sangene, så kjøper du plata.
Paul, før eller senere så er det musikken det dreier seg om. Som Gene sa, når du setter på plata så må man høre på den, å det største showet vil ikke kompensere for en dårlig plate. Platesalg indikerer dette. En dårlig plate vil ikke selge så godt som en bra plate. Det blir noe av det sammen som vi svarte på tidligere om musikken er viktigere en showet eller ei. Hvis ikke vil man tape på det.

Så takker man alle fremmøtte og KISS takker for seg.

Leave a Reply