Meet and Greets 2008

En barndomsdrøm går i oppfyllelse

Av: Nils Brekke Svensson
(Tidligere publisert i Destroyer/Kiss Army Sweden 2008)

Enkelte drømmer her i livet regner man ikke med at kommer til å gå i oppfyllelse. Men noen ganger gjør de faktisk det. Helt siden jeg som 12 åring i 1980 Poster spesialen så bilder av fans sammen med Anders Tegner og Kiss i full sminke backstage har det vært en av mine største drømmer. Selv om man har truffet de aller fleste Kiss medlemmene opp igjennom årene så har ikke det vært det samme som det ultimate møte med Kiss med sminke. Og etter at Kiss ikke hadde besøkt Europa på ni år hadde jeg aldri trodd at jeg noen gang kom til å få oppleve det.

Så for min del var det ikke noen tvil om at jeg skulle på Meet and Greet i Oslo når billettene ble lagt ut for salg. Når man også er så heldig at man har en samboer som sier “det synes jeg at du skal gjøre” uten å sette spørsmål ved prisen så var det bare å betale med god samvittighet. Ett par uker senere fikk jeg også tilbud om billett til Meet and Greet i Bergen av Keith fra Kissonline. Så da var det klart at dette kom til å bli den beste “kisshelg” i mitt liv.

Oslo 31.06.08

Etter en lang natts kjøretur etter stockholmskonserten og et par timer med søvn hjemme var det klart for den første Meet and Greet i Norge. Allerede på forhånd var det jo klart at alle billetter var utsolgt. Så man var jo klar over at det kom til å være mange mennesker der. Historier på nett om korte og stressende Meet and Greets tidligere på turnéen romsterte jo litt i bakhodet på veien innover til Oslo.

Vel framme ved Valhall var det tydelig at ikke så mange hadde fått mailen om at soundchecken var avlyst og oppmøtet var fremskyndet til klokken fem. Så mange hadde allerede ventet der over en times tid. Men litt venting sammen med andre hyggelige Kiss fans er jo ikke akkurat det værste man kan være med på. Klokken fem var det klart for utdeling av T-shirts og laminater fra Dean Snowden som var den som var ansvarlig for gjennomføringen av alle Meet and Greets på europaturnéen. En veldig hyggelig og serviceminded fyr som var en kontrast til vaktene fra Pro-Sec som i Oslo absolutt ikke skjønte hvordan man skal behandle fans som har betalt mange tusen kroner for å møte sitt favorittband. Noe som kunne ha ødelagt mye av opplevelsen i Oslo og Bergen hvis det ikke hadde vært for at Dean og andre Kiss fans hadde brukt mye tid og krefter på å forklare dem hvordan de betalende skulle behandles.

Klokken halv åtte var vi tilbake ved ved Valhall etter et par timers hyggelig venting sammen med Kiss-fans på Rica Helsfyr Hotel. Og etter et kvarter ble vi geleidet av Dean inn i et rom rett på siden av selve hallen. Det var klart allerede før vi kom inn at vi var veldig mange som skulle være med på Meet and Greet. Hvor mange vi var er jeg ikke sikker på. Jeg har hørt alt fra noen og femti til søtti. Trangt, varmt og mange mennesker var det i såfall. Dean sin relativt håndfaste håndtering av situasjonen gjorde derimot noen som kunne blitt en kaotisk opplevelse til noe riktig så minneverdig på en dag som var den varmeste i Oslo hittils i år.

Dean organisterte så en rekke for fotografering samtidig som hans kvinnelige assistent delte ut signerte programmer. Noen tok også anledningen til å få seg et bilde sammen med DocMgee som stakk innom en kort tur før Kiss entret rommet.

Rundt klokken åtte kom Kiss inn i rommet til rungende jubel. Selve fotograferingen ble unnagjort raskt og effektivt. Så bortsett fra et par håndtrykk med Kiss medlemmene så ble det ikke mye interaksjon med Kiss-medlemmene før alle hadde fått sine bilder tatt. Men for oss som fikk tatt bilder relativ tidlig var det en opplevelse bare i seg selv å stå og følge med på resten av fotograferingen.

Etter alle hadde fått sine bilder tatt spredte Kiss-medlemmene seg rundt i rommet hvor de signerte, pratet og tok bilder sammen med folk. Til å være så mange mennesker skal den norske Kiss-fansen ha ros for å vise hensyn til sine medfans. Så de fleste fikk nok signert det meste de hadde med. Kiss-medlemmene skal også ha ros for å være utrolig profesjonelle og imøtekommende. Særlig Tommy og Gene gjorde alt de kunne for å få den enkelte personen til å føle seg spesiell. Noen særlig samtaler ble det ikke akkurat tid til i Oslo med så mange mennesker som skulle ha sitt. Men Paul kunne blandt annet fortelle at det var Eric som hadde trodd at Strutter var ferdig og spilte feil i Stockholm. Paul var den første som forlot rommet. Gene, Tommy og Eric fortsatt å signere og prate med folk en god stund etter det. Gene måtte til slutt nesten jages ut av rommet etter å ha fått gjenntatte beskjeder om at Kiss snart skulle på scenen. Det samme skjedde i Bergen dagen etter. Så det er helt klart at Gene virkelig elsker interaksjonen med sine fans backstage.

Etter Kiss hadde forlatt lokalet ble dørene på siden av rommet åpnet opp og vi ble sendt ut lykkelige og ikke så lite forfjamset ut i hallen uten noen noen billettsjekk. På tross av at Pro-Sec ville sende oss ut og bakerst i køen ved inngangene. Heldigvis tok det en stund for at Kiss gikk på scenen slik at man fikk samlet seg litt før konserten. Alt i alt en helt perfekt dag selv om det helt klart burde vært satt en grense på rundt maks 30-40 personer på Meet and Greetene. Hvem skulle tro at dagen derpå skulle bli ennå bedre.

Bergen 01.06.08

Som dagen før møtte vi opp klokken fem for å få T-shirts og laminater av Dean. Igjen måtte vi ha en rimelig lang diskusjon med representanten for Pro-Sec for å få en fornuftig løsning på hvordan vi skulle entre Koengen før Meet and Greeten. Men i motsetning til i Oslo var de i såfall løsningsorienterte og veldig profesjonelle når vi først kom til en løsning. Journalister fra Bergensavisen intervjuet var også tilstede så mange av de som skulle på Meet and Greet fant ansiktene sine i avisen dagen derpå.

Klokken kvart på åtte sto vi ved venstre side av scenen og ventet på at Dean skulle komme å hente oss. Heldigvis var det ikke så varmt som i Oslo dagen før. Så det var en rimelig behaglig opplevelse å stå utendørs foran scenen og suge til seg stemningen. At det langt i fra var like mange mennesker som i Oslo var også tydelig. Noen som gjorde at forventningene ikke ble mindre for min del. Og det skulle vise seg at alle forventningene ble innfridd.

Vi ble hentet av Dean omkring klokken åtte og geleidet backstage mellom to bygninger. Til vår store overraskelse skulle Meet and Greet i Bergen holdes utendørs i skyggen. Noe som var en mye bedre opplevelse enn inne i et lite varmt rom i Valhall. Det at vi var mellom 30-40 personer i Bergen gjorde at det ikke trengtes like mye organisering før fotografering og uttdeling av signerte turnébøker. I det hele var stemningen mye mer avslappet under hele seansen.

Plutselig bryter jubelen løs når Eric Singer viser seg oppe i vinduet i den ene bygningen å vinker til alle fans utenfor. Etter et par minutter kommer Kiss ut til like stor jubel som i Oslo dagen før. Det å se dem ute å friluft gjorde også at de virket ennå mer “larger than life” også for min del. Fotograferingen går like smertefritt som i Oslo. Så jeg blir bare stående å se på de som ikke har fått bildene sine tatt ennå. Bakerst i køen står Solveig som vi ble kjent med i London tidligere i år. Hun så så utrolig nervøs ut at jeg var redd for at hun skulle få et sammenbrudd. Men det viser seg at hun bare står å manner seg opp for å be om at Gene og Paul skulle stå i midten sammen med henne. Tøft gjort spør du meg. Og for Kiss er det ikke noe problem.

Det at vi var ute og at vi var færre personer enn dagen før gjorde også resten av Meet and Greeten til en behaglig affære. Kiss fikk bedre tid til interaksjon med de forskjellige og man trengte ikke å stresse så veldig for å få tingene signert. Seansens gullkorn for min del var da Håkon som jeg reiste sammen med mistet alle tingene sine foran Gene, og han sier med “demonisk” røst som tatt ut fra Kiss Meets The Phantom; “You lost something in front of my dragon boots”. En annen fan som har fått M&G i gave får armen signert av hele bandet. Dagen etter er det en reportasje på TV om når hun får tatovert autografene på armen.

Meet and Greeten i Bergen virket som den varte en del lengre enn den i Oslo. Men om den faktisk gjorde det eller om det bare var det at det var en ennå bedre opplevelse er jeg ikke akkurat sikker på. Man står ikke akkurat å følger med på klokken når man møter Kiss. Ellers forløp selve M&G omtrent som i Oslo. Gene og Tommy er de mest pratsomme og Paul var den som forlot M&G først. Når enkelte spør hvorfor han ikke var der lenger får man til svar at han ikke føler seg så bra.

Til slutt blir Gene og Tommy som i Oslo nesten jaget inn i garderoben igjen. Og vi blir geleidet ut til glimrende plasser foran scenen til nok en glimerende Kiss konsert. For min del den beste av de tre jeg så på denne turnéen. Og et verdig punktum på en helg med Kiss.

Det er nesten umulig å forklare følelsen ved å ha stått ansikt til ansikt med Kiss i full “krigsmundur”. Helt klart blandt de merkeligste og lykkeligste opplevelsene jeg har hatt noensinne i mitt liv. Var det verdt pengene? Ja, helt klart for min del. Fordeler man det på mine 30 år som fan blir det bare småpenger.

Leave a Reply